Vinterfjelltur - Hypotermi
5-7. februar var vi på tur igjen. Denne gangen var vi i området sør-vest for Hodlekve. Første dagen var det knallvær, men kaldt. Dagen etter skulle vi orientere til Høgehaug i noe dårligere sikt. Her fikk noen teltgrupper prøvd seg på å sove i kantgrop, mens teltgruppen min valgte å sove i telt.
Læringsmål for turen:
![]() |
Første camp. Foto: Privat. |
Læringsmål for turen:
- Ivareta sikkerhet på denne type tur og ha det bra under krevende forhold
- Få erfaring med å etablere teltleir på vinterfjellet
- Bli tryggere på orientering med bruk av kart og kompass i vinterfjellet (GPS) som sikkerhet
- Trene på våkent veivalg i forhold til ferdsel på vintersnø
- Organisering av grupper under forflytning, stor gruppe, små gruppe etc.
- Bli trygg på å bruke kokeapparat vinterstid
- Bygge og overnatte i snøhule på vinterfjellet
Siden dette var en tur på vinterfjellet, vil jeg ta for meg hypotermi.
Hypotermi
Generell nedkjøling over lengre tid på tur kalles hypotermi. Når vår indre kroppstemperatur synker under 37 grader som er vår normale kroppstemperatur, blir man nedkjølt (Horgen, 2010). Vi har fire typer alvorlighetsgrader som vi deler hypotermi i. Vi har mild, moderat, dyp og ekstrem dyp nedkjøling (Fauske & Bruland, 2012).
Mild nedkjøling
Under mild nedkjøling ligger kroppstemperaturen mellom 35-32 grader. Symptomer på mild hypotermi er skjelving, hakkende tenner og økende sløvhet. Dømmekraften reduseres (Fauske & Bruland, 2012).
Behandling av mild hypotermi bør gjøres så fort man legger merke til det. Man bør finne ly, om man ikke har tilgang til hus kan man sette opp telt, eller i verste fall bruke en vindsekk. Deretter bør man skifte fra våte til tørre og varme klær. Gi pasienten varm mat og drikke. Man har flere alternativer som lue, varmeflaske, sovepose og kroppsvarme (Horgen, 2010). Har man ikke mulighet til å skifte våte klær på pasienten, må man hvertfall sikre at det ikke blir varmetap. Hold pasienten varm i sovepose og fjellduk eller vindsekk for å forhindre fordamping (Fauske & Bruland, 2012).
Moderat nedkjøling
Under moderat hypotermi ligger kroppstemperaturen mellom 32-28 grader. Forvirret, ukritisk, aggressiv eller stille er alle symptomer på dette. I tillegg kan pasienten oppføre seg som full, eller hallusinerer. De fleste har kanskje hørt om personer på Mount Everest som kler av seg midt på fjellet. Dette er tegn på moderat hypotermi. Skjelvingen har stoppet og musklene blitt stivere. Pupillene har langsommere reaksjonsevne, pulsen slår saktere og pasienten mister etterhvert bevisstheten (Fauske & Bruland, 2012).
Prosedyren for moderat nedkjøling er den samme som under mild hypotermi. Man må være forsiktig dersom man må bevege en person som er moderat nedkjølt. Pass på å ikke løfte armer og ben i høyde over hjertet, slik at man unngår at kaldt blod kommer til vitale organer. Nedkjølt blod kan blant annet medføre hjertesvikt (Horgen, 2010). Legg pasient i stabilt sideleie, på isolerende underlag. Oppvarming må skje sakte og gradvis, og under overvåkning. Dersom pasienten ikke puster må man utføre munn til munn (Fauske & Bruland, 2012).
Dyp nedkjøling
Under dyp hypotermi ligger kroppstemperaturen mellom 28-24 grader. Her finnes symptomer som blek og kald hud, langsom og svak pust (2-3 pust i minuttet). I dette stadiet av hypotermi er det fare for hjertestans og død (Fauske & Bruland, 2012).
Ekstrem dyp nedkjøling
Under ekstrem dyp nedkjøling ligger kroppstemperaturen under 24 grader. På dette stadiet har man symptomer som at pasienten virker død, altså "skinndødhet" (Fauske & Bruland, 2012). Verdensrekorden på å overleve hypotermi er 13,8 grader (VG, 2003). Antatt nedre grense for overlevelse uten varig skade, ligger på rundt 16-17 grader (Horgen, 2010).
Man må hindre videre nedkjøling dersom man har å gjøre med en ekstremt nedkjølt person. I tillegg må man stabilisere situasjonen og utføre livreddende førstehjelp mens man venter på medisinsk personell (Fauske & Bruland, 2012).
Oppsummering
Første natten hadde vi -13 grader. Enkelte i teltgruppen frøs, og vi gjorde tiltak som å spise et varmt måltid og varm drikke. Før vi la oss tok vi en time på skia hvor vi nøt stjernehimmelen for å holde varmen. Man unngår også enklere å bli kald på føttene generelt, om man holder seg på skiene og ikke går rundt i snøen. Noen hadde kun med seg en tre-sesongs sovepose. Så før vi la oss, varmet jeg opp vann til varmeflasker, slik at alle fikk en varmeflaske her til å ha inne i soveposen gjennom natten.
Oppsummering
Første natten hadde vi -13 grader. Enkelte i teltgruppen frøs, og vi gjorde tiltak som å spise et varmt måltid og varm drikke. Før vi la oss tok vi en time på skia hvor vi nøt stjernehimmelen for å holde varmen. Man unngår også enklere å bli kald på føttene generelt, om man holder seg på skiene og ikke går rundt i snøen. Noen hadde kun med seg en tre-sesongs sovepose. Så før vi la oss, varmet jeg opp vann til varmeflasker, slik at alle fikk en varmeflaske her til å ha inne i soveposen gjennom natten.
Kilder
Fauske, L & Bruland, Ø (2012). Førstehjelp på tur: Fjell-, høyde- og reisemedisin. (2. rev. utg. ed.). Oslo: Friflyt
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
VG.no (25. februar 2003). Overlevde kroppstemperatur på 13,8 grader. Hentet 22.02.19 fra: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/l1EM5o/overlevde-kroppstemperatur-paa-138-grader
Kommentarer
Legg inn en kommentar