Brekurs i Jostedalen - Å vandre på bre

Fra mandag 10. september var klassen på brekurs fire dager i Jostedalen. Vi besøkte Tuftebreen, Spørteggbreen og Nigardsbreen. Vi øvde på bevegelsesteknikk med stegjern og isøks, gikk i taulag, gjennomførte kameratredning på blåis, og fikk lært om alpine farer. 

 Tuftebreen

Foto: Privat

Læringsmål for turen:

• Være bevisst alpine farer knyttet til brelandskap.
• Bevegelsesteknikk og bruk av isøks og stegjern.
• Brevandring i taulag på blåis med en sikker måte.
• Kjennskap til metoder for kamerathjelp fra sprekk på blåis eller snødekt bre.
• Refleksjon rundt veiledning på bre, hvordan bevege seg trygt med gruppe på bre?
• Geologi og planter knyttet til brelandskap.
• Etter endt undervisning bør studentene være i stand til å gå på enklere breer i Norge sammen med andre med tilsvarende bakgrunn.

Bevegelsesteknikk på is og snø

Jeg skal ta for meg to basisteknikker ved bruk av stegjern på is, fransk teknikk og fronttaggteknikk:

Fransk teknikk

Her er prinsippet at man skal alltid strebe for å få flest mulige tagger inn i isen når man går på isen (Haslene, 2008). Når man går i fjellet og det er bratt, kanter man ofte støvlene, slik man også gjør på ski i bratt terreng. Dette er en av de mest vanlige grunnene til at man faller på bre. Derfor er det viktig at man bøyer ankelen slik at så mange tagger som mulig går i isen. Ved bratt terreng, kan laveste fot i terrenget peke nedover, slik at man får bedre balanse. I noen tilfeller kan det være enklere å gå sidelengs og baklengs, fordi ankelen er mer bøyelig denne veien (Haslene, 2008).

Fransk teknikk: Hvordan bruke stegjern i ulent terreng.

Bilde tatt fra: Breboka, Håndbok i brevandring, Haslene (2008).

Fronttaggteknikk

Når isen er 45 grader eller brattere, ingen naturlige trinn i isen og det ikke går an å bruke fransk teknikk, må man ty til frontaggteknikk (Haslene, 2008). Dette er en adskillig mer usikker teknikk, fordi man kun har frontaggene i isen. For at teknikken skal være sikker, krever den stive sko. Dette er en effektiv teknikk om man kun skal flytte seg en kort avstand, for å spare tid. Den lønner seg ikke over lengre distanser, fordi den tar på leggene (Haslene, 2008).

Det kan hende man må sparke et par ganger for å få et ordentlig grep i isen. La hælen henge litt lavere enn resten av foten. På denne måten kan man få fire tagger inn i isen. Vanlige feil er at hælen er enten for høy, eller for lav (Haslene, 2008).

Fronttaggteknikk: Hvordan bruke stegjern i veldig bratt terreng.

Bilde tatt fra: Breboka, Håndbok i brevandring, Haslene (2008).

Oppsummering

Det var en veldig fin uke med mye læring. Veldig godt syns jeg at vi fikk være selvstendige, med veiledere. Vi rullerte på veilederne som alle har mye erfaring, og forskjellige metoder som de foretrekker. Det er veldig viktig å vite at det ikke alltid er kun en fasit, og at i noen situasjoner må man være kreativ, ved f.eks. kameratredning. Det er også nødvendig å lære seg det grunnleggende før man blir for kreativ i løsningene. 

Vi ble fortalt av de lokale guidene våres, at det er to hovedgrunner til at man detter når man går på bre. Nummer en er at man kanter stegjernene. Nummer to er at dersom det er mye løst rundt anklene og skoene (slik som lisser og bukseben), kan stegjerna veldig lett hekte seg i dette. Dette er to veldig viktige tips å huske på når man ferdes på bre.

Kilder

- Haslene, S (2008). Breboka, Håndbok i brevandring. Oslo: DNT Fjellsport

- Illustrasjon av fransk teknikk: Haslene, S (2008). Breboka, Håndbok i brevandring, s. 67.

- Illustrasjon av fronttaggteknikk: Haslene, S (2008). Breboka, Håndbok i brevandring, s. 69.