Høyfjellstur - Det blomstrende fjellet
Tirsdag 25. september gikk vi fra Kleiv til Grøssete. Hovedfokuset på turen var planter i høyfjellet. Det var mye snø over tregrensa, så det var ikke like lett å finne planter denne gangen. Men vi fikk allikevel presentert en del planter til hverandre. Under finner du 10 arter som jeg har valgt å skrive om.
Dverggråurt
![]() |
Foto: kronbladet.no |
Dverggråurten vokser i tette tuer. Den blir opptil 10 cm høy. Disse er funnet helt opp til 2000 moh. i Jotunheimen, og er en av de vanligste snøleieplante. Dverggråurten vokser også på stier, fytjord og beitemark. Den er vanlig i hele fjellkjeden. Den finnes på hele den nordlige halvkule, til og med Jan Mayen. I Pyreneene er det funnet på 2650 moh. Dverggråurten tilhører kurvplantefamilien (Kristoffersen, 2011).
Fjellburkne
![]() |
Foto: rolv.no |
Fjellburkne tilhører bregnefamilien, og er en av de mest vanligste bregnene i fjellet. Den vokser på fuktige snøleier og i åpen fjellskog. Den blir opptil 1 meter høy. I jotunheimen er den funnet på 1870 moh. Den finnes i Europa og i Asia med underarter i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig i hele fjellkjeden. Fjellburkne har vært brukt som fôr (Kristoffersen, 2011).
Hvitlyng
![]() |
Foto: rolv.no |
Hvitlyng vokser på fuktige steder som myr og sumpskog, og tilhører lyngfamilien. Den er en dvergbusk med smale, grønne blader, som har nedbøyde kanter. Den blir opptil 35cm høy (Blamey, M & Grey-Wilson, C. 2005). Blomsten er i knoppstadiet rød, deretter blir den rosa, forså hvit. Den er vanlig i hele landet, helt opp til 1300moh. I Pyreneene finner du den på 2000 moh. Den er utbredt over Europa og den nordlige halvkule. Hvitlyngen har et giftstoff som heter andromedotoksin. Siden den vokser så spredt, er det ingen fare for at dyr blir forgiftet (Kristoffersen, 2011).
Blålyng
![]() |
Foto: rolv.no |
Blålyng er en dvergbusk som vokser i lyngskog og hei, og tilhører lyngfamilien. Bladene er grønne, spredte, smale og avlange med en ru kant (Blamey, M & Grey-Wilson, C. Norsk utgave ved Faarlund, T & Sunding, P., 2005). Blålyng har klokkeformede blomster som sitter på egne stilker. Blomstene går fra rødelige, senere rødfiolette, og blir til slutt blålige. Høyeste voksested er 1850 moh. i Jotunheimen. I Pyreneene er rekorden 2600 moh. Den er vanlig i fjellskog og fjellet, og er utbredt i Europa og den nordlige halvkule (Kristoffersen, 2011).
Fjelltimotei
![]() |
Foto: rovl.no |
![]() |
Foto: rolv.no |
Fjelltimotei tilhører gressfamilien. Den vokser på tuer i åpne bjørkeskoger, vierkratt, tidlige snøleier, på setervoller og i gressamfunn på fjellet. Den blir opptil 30 cm høy (Store norske leksikon, 2018). Den er vanlig i hele fjellkjeden, men kan også finnes enkelte steder i lavlandet. I jotunheimen er den funnet opp til 1800 moh. Ellers finnes den i Europa, Grønland, Nord-Amerika og Asia (Kristoffersen, 2011).
Jonsokkoll
![]() |
Foto: biopix.org |
Jonsokkoll tilhører leppeblomstfamilien. Den ligner en smal pyramide, har myke hår, og blåfarget krone. Planten har små blomster som sitter i bladhjørnene. Den blir opptil 5-25 cm høy. Arten vokser på tørre bakker og kulturmark. Planten har vært brukt mot blødninger, irritasjon i luftveiene og som gromiddel. Jonsokkoll er å finne i lavlandet og opp til snaufjellet. Den er funnet helt opp til 1390 moh. på Hardangervidda. I alpene vokser den helt opp til 2800 moh. Den er kun å finne i Europa (Kristoffersen, 2011).
Snøull
Foto: digitaltmuseum.no |
Snøulla tilhører halvgressfamilien. Den har kun en dusk, og smale blad. Snøulla står enkeltvis, men vokser ofte i massevegetasjon på myr. Ofte kan det se ut som at området er dekket av snø. Ullhodet har en rund form, og er helt tett og hvitt. Myrulla har vært forsøkt brukt til å lage klær, men det var for vanskelig å lage garn. Den har istedet vært brukt som fyll i puter og dyner. Snøulla vokser i hele fjellkjeden, og du finner den opptil 1840 moh. i Jotunheimen. Ellers er den utbredt i Europa, Grønland og artkiske områder av Amerika og Sibir (Kristoffersen, 2011).
Torvull
![]() |
Foto: gobotany.newenglandwild.org |
Torvull er en av våres mest vanlige myrullarter. Den tilhører også halvgressfamilien, og vokser i faste tuer på myrer og fuktige heier. Etter blomstring dannes disse hvite fnokkene som man kan se på bildet over. Torvull er vanlig i fjellet, og er funnet på 1720 moh. i Gudbrandsdalen. Den finnes også i nordlige deler av Europa og Asia (Kristoffersen, 2011).
Duskull
![]() |
Foto: snl.no |
Duskulla er veldig lett å skille fra snøulla og torvulla. Det ser man ved at den har to eller flere aks i toppen av stilken. Den tilhører halvgressfamilien, og vokser på myrer, snøleie og andre våte steder. Duskull er vanlig i hele fjellet, og finnes også på Svalbard. Den er funnet på 1700 moh. i Jotunheimen (Kristoffersen, 2011).
Skogsstorkenebb
![]() |
Foto 1: rolv.no |
![]() |
Foto 2: naturarkivet.no |
Skogstorkenebb tilhører storkenebbfamilien. Den er en storvokst plante som blir mellom 20-80 cm høy. Blomsten har fem blåfiolette kronblader, som i blant er hvite. Den hvite fargen er mer vanlig på fjellet, og nordover i landet. Arten vokser på næringsrik grunn i skog og eng. Skogstorkenebb er funnet opp til 1750 moh. i Jotunheimen, og på 2400 moh. i Alpene. Den er vanlig i hele landet, og er utbredt i Europa og Vest-Asia (Kristoffersen, 2011).
Kilder
Litteraturliste
Kristoffersen, T. 2011. Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostad og Bjørke AS.
Blamey, M & Grey-Wilson, C. Norsk utgave ved Faarlund, T & Sunding, P. 2005. Damms store flora for Norge og Nord-Europa. Jersey: Domino Books.
Store norske leksikon. Fjelltimotei. Hentet 01.10.18 fra: https://snl.no/fjelltimotei
Kristoffersen, T. 2011. Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostad og Bjørke AS.
Blamey, M & Grey-Wilson, C. Norsk utgave ved Faarlund, T & Sunding, P. 2005. Damms store flora for Norge og Nord-Europa. Jersey: Domino Books.
Store norske leksikon. Fjelltimotei. Hentet 01.10.18 fra: https://snl.no/fjelltimotei
Bilder
Dverggråurt, hentet 28.09.18:: http://kronbladet.no/art/index.php?art=4925&bilete_id=165&lang=norsk&familie_id=2596
Fjellbregner, hentet 28.09.18: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/athy_dis.htm
Hvitlyng, hentet 28.09.18: http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/andr_pol.htm
Blålyng, hentet 28.09.18: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/phyl_cae.htm
Fjelltimotei, hentet 28.09.18: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/phle_alp.htm
Jonsokkoll, hentet 28.09.18: http://www.biopix.org/jonsokkoll-ajuga-pyramidalis_photo-115424.aspx
Snøull, hentet 28.09.18: https://digitaltmuseum.no/011085440637/snoull-eriophorum-scheuchzeri
Torvull, hentet 28.09.18: https://gobotany.newenglandwild.org/species/eriophorum/vaginatum/
Duskull, hentet 28.09.18: https://snl.no/duskmyrull
Skogsstorkenebb 1, hentet 28.09.18: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/gera_syl.htm
Skogsstorkenebb 2, hentet 28.09.18: https://naturarkivet.no/sokeresultat/imagesrawitem/picturedetail/31812?target=modal
Hvitlyng, hentet 28.09.18: http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/andr_pol.htm
Blålyng, hentet 28.09.18: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/phyl_cae.htm
Fjelltimotei, hentet 28.09.18: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/phle_alp.htm
Jonsokkoll, hentet 28.09.18: http://www.biopix.org/jonsokkoll-ajuga-pyramidalis_photo-115424.aspx
Snøull, hentet 28.09.18: https://digitaltmuseum.no/011085440637/snoull-eriophorum-scheuchzeri
Torvull, hentet 28.09.18: https://gobotany.newenglandwild.org/species/eriophorum/vaginatum/
Duskull, hentet 28.09.18: https://snl.no/duskmyrull
Skogsstorkenebb 1, hentet 28.09.18: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/gera_syl.htm
Skogsstorkenebb 2, hentet 28.09.18: https://naturarkivet.no/sokeresultat/imagesrawitem/picturedetail/31812?target=modal
Kommentarer
Legg inn en kommentar